Ta Fjorden Tilbake!
Fjorden som ein del av UNESCOs biosfæreprogram.
Tale til åpning av laksegiljene på Askildneset i Osterfjorden 19.08.17
Peter Emil Kaland
Gratulerer med den flotte restaurering av laksegiljene her på Askildneset, og gratulerer med ambisjonen til fjordprosjektet: Ta fjorden tilbake!
Fjordene ved Osterøy er som kjent vernet som nasjonal laksefjord ikke minst fordi Vosso-laksen er internasjonalt berømt for å være den største laksen i Atlanterhavet. Helt siden steinalderen har lokalbefolkningen fisket på laksen, og laksefisket har alltid vært en viktig del av identiteten til folket langs fjorden. Laksen var viktig for det lokale næringslivet. Så sent som i 1980 ble det tatt 20 tonn Vossolaks som ga både mat og gode inntekter til lokalsamfunnet. Så kom sammenbruddet i bestanden på slutten av 1980-tallet og etter hvert sto Vossolaksen i akutt fare for å bli utryddet. Flere menneskelige forhold skapte den uheldige situasjonen: forsuring av både ferskvann og brakkvann, regulering av vassdrag, veibygging, senkning av Vangsvatnet, lakselus og rømt oppdrettslaks.
Fra 2000 startet redningsaksjonen for Vossolaksen, og gradvis er satsingen blitt mer og mer omfattende. Den er nå basert på et bredt samarbeid mellom forvaltning, forskning ved UNI Research, oppdrettsnæringen og andre næringsaktører og ikke minst stor innsats fra lokalbefolkningen. Redningsaksjonen for Vossolaksen er et skoleeksempel på hvordan et miljøprosjekt skal gjennomføres!
Siden 2013 har Regionrådet i Nordhordland samarbeidet med Universitetet i Bergen for å opprette Norges første UNESCO biosfæreområde i Nordhordland. UNESCO programmet ”Mennesket og biosfæren” er et av FN’s viktigste redskap for å gjøre livet på jorden mer bærekraftig. Biosfære er et ukjent begrep for mange. Det betyr: alt liv på jorden – i vann, på land og i luften. Programmets idé er å opprette avgrensete områder over hele verden hvor lokalsamfunnene samarbeider med forskningsinstitusjoner, myndigheter og næringslivet om å skape nye metoder for bærekraftig utvikling, teste dem og så dele resultatene nasjonalt og internasjonalt. Hvis alt går som planlagt kan Nordhordland biosfæreområde bli en realitet i 2019.
FN startet Biosfæreprogrammet i 1971 men det var først etter at Brundtlandskommisjonen ble offentliggjort i 1987 at programmet fikk sin nåværende form med fokus på bærekraftig utvikling. Man erkjente at den økonomiske utviklingen ikke tok tilstrekkelig hensyn til sosiale og miljømessige forhold, og kunne være en trussel mot framtidige generasjoner. I dag er det klart for de fleste at den kraftige befolkningsøkningen i verden sammen med konsekvensene av vår moderne livsstil har skapt utfordringer for jordkloden vår med klimaendringer og andre uønskete miljøutfordringer.
De åpenbare miljøutfordringene har ført til en kraftig vekst for biosfæreprogrammet. Rundt om i verden er det nå opprettet 669 biosfæreområder i 120 land. I Europa er det bare Belgia, Island og Norge som ikke deltar i dette store samarbeidsprogrammet. Når man legger sammen arealet til alle biosfæreområdene utgjør de et område større enn Kina. Nesten alle store økosystemer på landjorden er representert, og det bor 205 millioner mennesker i biosfæreområder.
Under FNs generalforsamling i 2015 ble det vedtatt 17 globale mål for bærekraftig utvikling fram til 2030, og Norge har våren 2017 fulgt opp dette med en stortingsmelding hvor en understreker at ”bærekraftig utvikling krever at veksten framover skjer innenfor de rammer som miljø- og klimautforingene setter”. Disse 17 målene er retningsgivende for biosfæreprogrammet.
Biosfæreområdet i Nordhordland skal etter UNESCOs regelverk deles inn i 3 soner. Den største sonen er utviklingsområdet som omfatter omlag 86% av totalarealet. Her bor befolkningen og her gjennomføres samfunnsgagnlige prosjekter for å prøve ut nye måter å utnytte ressursene på. En tar vare på det beste fra fortiden og nåtiden som grunnlag for at Nordhordlandsregionen utvikler seg på en moderne og bærekraftig måte til glede for befolkningen i dag og for kommende generasjoner.
I tillegg til utviklingssonen skal biosfæreområdet velge ut noen vernete områder – kjerneområder – som får ekstra oppmerksomhet. Vi har valgt 4 kjerneområder etter en lang vurdering, og ett av disse er den nasjonale laksefjorden ved Osterøy. Årsaken er den flotte naturen og den imponerende viljen og stayerevnen som gruppen bak Redningsaksjonen for Vossolaksen har vist. Her har man evnet å samle alle interessegruppene som har betydning for at Vossolaksen skal kunne overleve. Gjennom felles innsats basert på forskning arbeides det med å finne fram til løsninger som bedrer smoltens muligheter til å svømme ut til havet og komme tilbake etter 3 år som stor laks. Slik er det et ekte biosfæreprosjekt skal gjennomføres!
UNESCO krever også at det rundt et kjerneområde skal være en buffersone for å beskytte verdiene i kjerneområdet. Buffersonen er ikke et vernet område, men hvor man ved avtaler sørger for hensyn. Buffersonen til den nasjonale laksefjorden er derfor svømmeruten til smolten ut til havet. Her håper vi at fjorden kan utvikle seg til et laboratorium for moderne fiskeoppdrettsteknologi, hvor avføringen fra oppdrettsanleggene i framtiden blir tatt i bruk som en ressurs i stedet for dagens miljøutfordring, og at man klarer å bedre lakselusproblemet. Det er nødvendig å teste ut nye typer lukkete fiskemerder, f.eks. egget som er en prosjektidé skapt her i Nordhordland. Det gjelder å finne metoder for oppdrettsnæringen som spiller bedre på lag med naturen, selv om det i starten kan bli økonomisk krevende. Klarer man å gjøre produksjonen mer bærekraftig er sjansene for langsiktig produksjonsøkning innen rekkevidde.
Jeg er sikker på at til slutt når man målet: Fjorden er tatt tilbake!
